Hvor mange batterier trenger vi egentlig til en lang opptaksdag?

På nesten hvert kurs er det noen som rekker opp hånden og spør: hvor mange batterier skal vi ha med? Det høres enkelt ut, men svaret avhenger av oppdraget, og det er derfor jeg liker spørsmålet. Det tvinger oss til å se på hva utstyret faktisk skal gjøre gjennom dagen, ikke bare hva som står på produktarket.

Mange team tar utgangspunkt i vanen. Det ligger alltid tre batterier i kofferten, så det tas med tre. Det fungerer til en kort intervjuøkt innendørs, men svikter når dagen blir lengre, når det er kaldt, eller når kameraet skal kjøre sammen med monitor, trådløs video og en lyskilde som trekker strøm fra samme system.

I denne artikkelen tar jeg for meg regnestykket slik vi gjennomgår det i modulen Batterier og strøm. Målet er at du kan sette tall på behovet før du pakker, og at pakkelisten din viser hvorfor du har valgt akkurat det antallet.

Første steg er å skrive ned alt som trenger strøm på rigget: kamerahus, monitor, trådløs mottaker, lydopptaker, eventuelle lys og en forsterker hvis du bruker en. Hver enhet har et forbruk i watt, som du finner i brukerhåndboken eller på selve enheten. Legg dem sammen, så har du en grunnlinje for hele pakken.

Deretter ganger du forbruket med antall timer med aktiv opptak. Husk at kameraet ofte står på mye lenger enn det tar opp. Et panel på to timer kan bety fire timer med strøm på, fordi du rigger, tester og venter mellom innslagene. Regn derfor med driftstid, ikke bare opptakstid.

Til slutt deler du den samlede energimengden på kapasiteten til ett batteri. Kapasiteten oppgis i wattimer. Svaret er et teoretisk antall batterier, og det tallet er bare utgangspunktet. Det skal justeres for forholdene du skal jobbe i.

• Skriv opp alle enheter som henter strøm fra rigget
• Regn med driftstid, ikke bare opptakstid
• Del samlet energibehov på batteriets wattimer

Nå i høstukene er dette ekstra relevant. Litiumbatterier mister merkbar kapasitet i kulde, og en dag utendørs ved fjorden i oktober er ikke det samme som et opptak i et varmt studio. Som tommelfingerregel bør du legge på en god margin når temperaturen nærmer seg frysepunktet, og holde reservebatteriene lunt i en innerlomme frem til de skal brukes.

Alder spiller også inn. Et batteri som har vært gjennom mange ladesykluser, leverer mindre enn det står på etiketten. Har du batterier som har fulgt teamet i flere år, er det lurt å teste dem med en reell belastning før et viktig oppdrag, i stedet for å stole på at indikatoren viser riktig.

Til slutt kommer tilbehøret. Monitorer med høy lysstyrke, trådløs bildeoverføring og lys som går på samme batterisystem trekker mer enn du tror når alt står på samtidig. Legg til en sikkerhetsmargin i regnestykket ditt, så slipper du å improvisere midt i opptaket.

• Hold batteriene varme i kaldt vær
• Test eldre batterier med reell belastning
• Legg inn margin for monitor og trådløst tilbehør

Antall batterier er bare halve løsningen. Den andre halvdelen er hvordan og når du lader. Hvis dagen har naturlige pauser, for eksempel lunsj eller flytting mellom lokasjoner, kan du få med deg færre batterier ved å lade underveis. Da må du vite hvor lang tid laderen trenger, og om du har tilgang til stikkontakt.

Planlegg ladeplassen som en del av oppdraget. Hvem har ansvar for å bytte og sette på lading? Hvor lagres de fulle og de tomme batteriene, slik at ingen tar feil under press? En enkel merking, for eksempel en farget teip på de som er brukt, hindrer at et halvtomt batteri havner tilbake i kameraet.

For lange feltdager uten strøm i nærheten kan du vurdere en ekstern strømløsning som mater utstyret direkte. Det krever at du har regnet på effekt og kontaktene, og at du har prøvd oppsettet hjemme før du drar. Ukjent strømutstyr på lokasjon er sjelden en god idé.

Reserve betyr ikke bare flere batterier av samme type. Tenk gjennom hva som skjer hvis en lader svikter, en kabel går i stykker eller et batteri viser feil. Et kompakt reservesett med en ekstra lader, en ekstra strømkabel og et par batterier som passer til flere enheter, har reddet mange opptak vi har hørt om i kursgruppene.

Vær også tydelig på hva som er kritisk. Hvis lydopptakeren går tom, mister du opptaket helt, mens en monitor som slukker bare gjør jobben vanskeligere. Prioriter reserven etter hva som stopper produksjonen. Det gir deg en rimelig pakke uten at du bærer med deg mer enn nødvendig.

Skriv reserveplanen inn i pakkelisten, med antall og plassering i kofferten. Da vet alle i teamet hvor de skal lete når noe slutter å virke, og du slipper å lete gjennom hele utstyret mens kunden venter.

• Ekstra lader og strømkabel hører med i reserven
• Prioriter reserve etter hva som stopper opptaket
• Skriv plassering i kofferten inn i pakkelisten

La oss ta et konkret tenkt oppsett: et paneldebatt-opptak på tre timer med to kameraer, trådløs lyd til fire talere og en lett lyskilde. Teamet rigger i to timer før start og rydder en halv time etter. Utstyret står derfor på i omtrent seks timer, selv om selve opptaket varer tre.

Når vi regner på hvert enhet over seks timer, ser vi at kameraene og monitorene står for den største delen, mens lydmottakerne drar overraskende lite. Resultatet gir et antall batterier per kamera som er høyere enn det mange først anslår, og som må økes noe hvis lokalet er kjølig.

Poenget med eksempelet er ikke tallene, men metoden. Skriv ned enhetene, regn på driftstiden, juster for forholdene og legg til en margin. Gjør du det samme for hvert oppdrag, får du en pakkeliste du kan forklare og stole på.