Bak kulissene: slik velger vi stativ og støtte før et oppdrag

Når et team ber oss om hjelp med støtteutstyr, spør jeg sjelden først om hvilket stativ de har. Jeg spør hvor opptaket skal være. Et gulv i et konferansesenter, en grusvei ved en brygge og en trang kontorkorridor stiller helt ulike krav til ben, spredning og høyde.

Vi går gjennom oppdraget sammen med planleggerne: hvor mange kameraposisjoner, hvor lenge hver setting varer, og hvor mye som må flyttes underveis. Et intervju der kameraet står stille i to timer trenger noe annet enn en feltdag med ti oppsett.

Svarene på disse spørsmålene gir en kort liste med krav. Først deretter ser vi på modeller, og da er halve jobben allerede gjort, fordi vi vet hva vi leter etter og hva vi kan se bort fra.

Det sparer teamene for kjøp av utstyr som egentlig var laget for et annet oppdrag.

• Antall kameraposisjoner og flyttinger
• Underlag: gulv, gress, grus eller trapper
• Hvor lenge kameraet står i samme posisjon

Før noe havner i en pakkeliste, veier vi hele kombinasjonen: kamerahus, objektiv, matte box, monitor og eventuelle tilbehørsfester. Tallet sammenligner vi med det oppgitte lastområdet til stativhodet, og vi velger gjerne et hode med litt romslighet slik at bevegelsene blir myke.

Deretter rigger vi opp på verkstedet, slik teamet må gjøre det på lokasjon. Vi måler hvor lang tid det tar å få stativet i vater, og vi stopper klokka. Et oppsett som tar fire minutter i ro og mak, tar ofte åtte når publikum ankommer og tiden går.

Vi prøver også å gå med utstyret over skulderen, opp en trapp og inn i en heis. Slike små tester avslører mer enn et databladet gjør, og de er billige å gjennomføre når man først har satt av tid.

Resultatet skriver vi ned slik at det kan brukes igjen ved neste oppdrag.

• Total vekt på toppen av stativet
• Tid fra koffert til klart oppsett
• Bæring over trapper og gjennom smale dører

En vanlig feil er å tenke på stativet som én vare. I praksis består det av ben og hode, og de bør velges ut fra hver sin jobb. Beina skal gi stabilitet og rask justering. Hodet skal gi kontrollerte panoreringer og tilt uten rykk.

For intervjuer og paneldebatter kan et lett hode være nok, men kameraet må balanseres riktig, ellers glir det. For opptak i felt, der vinden tar tak i rigget, lønner det seg ofte med noe tyngre ben og en krok for ekstra vekt under senterstolpen.

Vi viser deltakerne hvordan balansering og friksjonsinnstilling gjøres i praksis. Mange har brukt hodet i årevis uten å kjenne alle justeringene, og det er ofte her de første forbedringene kommer.

Når hodet er riktig innstilt, merker man det i bildet: panoreringene blir jevnere og kameraet blir stående der man plasserte det.

• Balanser kameraet før du stiller friksjon
• Velg ben etter underlag og vind
• Test panorering med full last

Ikke alle oppdrag krever fullt stativ. Noen ganger er en monopod, en skulderstøtte eller en lav bordløsning mer fornuftig, særlig når teamet må bevege seg raskt mellom rom eller når gulvplassen er begrenset.

Vi anbefaler at hver pakke har en reserveløsning som veier lite og tar liten plass. Det kan være en kompakt støtte som gjør at opptaket kan fortsette dersom hovedstativet av en eller annen grunn ikke kan brukes på stedet, for eksempel i et rom der gulvet er ømfintlig.

Poenget er ikke å pakke mer, men å vite hva som erstatter hva. En god liste sier klart hvilken løsning som brukes i hvilken situasjon, slik at ingen må improvisere midt i oppdraget.

Den lette løsningen blir sjelden hovedvalget, men den redder av og til en hel dag.

• Monopod for rask flytting mellom settinger
• Lav støtte for opptak på bord eller benk
• Reserve som får plass i en sidelomme

Stativ og støtte er blant det mest plasskrevende i en bærbar pakke, og det er ofte her kofferten blir for liten. Vi tegner derfor opp hvordan hver del skal ligge, og vi merker hvilke deler som skal ut først når teamet kommer fram.

Beina legges helst i en egen sekk eller et eget hardt etui, mens hodet ligger polstret sammen med planplaten og hurtigfestene. Slik unngår man at skruer og spaker slår mot linser og elektronikk under transport.

I pakkelisten setter vi stativet tidlig, fordi det er det første som skal opp. Når alt er rigget, kommer kamera, deretter lyd og lys. Rekkefølgen i listen følger rekkefølgen på lokasjon, og det gjør at ingen leter etter en skrue mens kunden venter.

Dette er også en del av det Ola Berntsen går gjennom i modulen om transport.

• Egen sekk for ben og lange deler
• Hode og plate polstret sammen
• Pakkeliste i samme rekkefølge som rigging

Etter at deltakerne har gått gjennom disse trinnene, endrer arbeidsmåten seg på små, men tydelige måter. De spør om underlag før de bestemmer utstyr, de veier kombinasjoner i stedet for å anta, og de har en reserve som er tenkt ut på forhånd.

Flere forteller at rigging går raskere fordi de har øvd på det hjemme, og at de bruker mindre tid på å diskutere hvilket stativ som skal med. Beslutningen er allerede tatt, begrunnet og skrevet ned i listen.

Vi lover ikke at alt blir problemfritt. Lokasjoner overrasker, og noen ganger må man tilpasse seg. Men forberedelsen gir teamet et bedre utgangspunkt, og det er nettopp det planleggingen skal gjøre.

Slik blir støtteutstyret noe man stoler på, ikke noe man hele tiden må tenke på.